iidaen

Sist jeg skrev et innlegg om at jeg forlot blogg.no kom jeg tilbake etter 3 dager. Det var fordi den bloggen jeg forlot den på var på engelsk og fordi jeg ville skrive litt på norsk også. Nå er den nye bloggen min derimot norsk, så da er det ingenting annet å gjøre enn å ta farvel med blogg.no. For godt denne gangen.

Jeg hater håret mitt. Det gjør aldri slik jeg vil at det skal gjøre, og på toppen av det hele har jeg lært at jeg ikke kan krølle det med slettetang.
Dette ville jeg gjøre:

Om du ser True Blood, så har du garantert oppdaget hvor utrolig fantastisk Tara er. Skuespilleren bak heter Rutina Wesley og portretterer karakteren sin så utrolig bra at hun uten tvil er min favoritt i serien. Det jeg nylig fant ut er at Rutina ikke var førstevalget til å spille Tara. Det var nemlig denne jenta ved navn Brook Kerr (Whitney fra Passions for faen!):

Jeg elsker The Big Bang Theory. Jeg elsker Sheldon Cooper. Jeg tror jamen meg at jeg elsker Jim Parsons også:

Da stikker jeg til parken. Ser fram til en helg med mye øl, god musikk og masse mennesker!
Håper dog på litt finere vær, men herregud, jeg tror ikke den blir å plage meg så veldig! Det her er årets happening i Bodø, og jeg gleder meg som en ost!

Husker dere failblog og Emails from Crazy people? They're ba-aack. Denne gangen med "comic strips" som er satt sammen av forskjellige bilder. Typ:

Jeg aner ikke hva jeg skal stemme til valget. For å gjøre ting ennå verre må jeg forhåndsstemme fordi jeg skal flytte før valgdagen. Jeg tok en test, og den fortalte meg at jeg burde stemme SP. Jeg aner ikke hva SP mener, og har ennå ikke orket å lese partiprogrammet deres. I dag var jeg ute og trasket i nabolaget mens jeg slikket sol, da en herremann kom gående mot meg. Helt normalt det, helt til han sa "Hei hei!". Jeg tenkte straks at dette var en eller annen ny nabo som kom for å plage meg. Jeg er elendig med å være hyggelig med naboer, og ble straks skremt av situasjonen jeg var i. "Vil du ha ei rose?" spurte han. Jeg hadde ikke briller på, så jeg så ikke den røde lappen som hang på rosen før etter at jeg tok i mot den. Selvfølgelig var dette en stemmesanker. En som gikk fra dør til dør med roser til mennesker. Mens jeg gikk den lille veien hjem studerte jeg rosen og lappen, mens jeg tenkte "jaja, kanskje AP?".

Alt som skal til er nemlig en liten rose. Ennå verre ble det når jeg kom hjem, og det plutselig ringte på døren. Utenfor sto en kvinne fra AP med en favn full av roser. Hun oppdaget at vi hadde tre ringeklokker, og ga meg like gjerne en rose til de andre i huset også. Den ene rosen la jeg på kjøkkenbordet til de som ville ha den. Den andre, som nå var min andre rose for dagen, tok jeg meg opp for å dekorere litt.
Rommet mitt er rotete. Ikke slik at det ligger litt klær her og der, det ligger klær over alt, og jeg ser kun gulvet på to steder. Jeg liker nemlig at jeg har det ryddig der hvor jeg oppholder meg. Ved senga mi og ved skrivebordet. Når jeg så fikk disse to rosene skulle jeg finne en plass og plassere de, og jammen endte jeg ikke opp med å rydde skrivebordet mitt litt også:

Gjett hvem som døgner? Gjett hvem som skal spurte ned til postkassa hver øyeblikk for å sjekke om det er kommet pakke fra U S and A. Gjett hvem som har drukket litt for mye pepsi max i dag, og som sannsynligvis kommer til å sovne om under en time.

Om du gjetter Ida, har du helt rett!

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av denne sketsjen:

Herre min hatt denne tunikaen fra Marc By Marc Jacobs var kjempefin. Den ønsker jeg meg!

Dette blir andre gang jeg skriver et blogginnlegg om Lady GaGa. Jeg liker henne virkelig ikke. Det begynte med antrekkene hennes. "Kjøp deg en bukse" sa jeg, men det ble stadig verre. Hun gikk fra badedrakt til stringtruse, og jeg orker ikke mer nå. Jeg bestemte meg for å gi henne opp. "Det finnes ikke håp for henne og de jævla hårsløyfene". Så fant jeg dette:

I fjor sommer droppet jeg Pepsi Max til fordel for eplejuice. Ganske utrolig, sant? Eplejuicen kommer fra Tine, heter 40/60 og er en blanding av juice og vann. I flere måneder var jeg lykkelig. Helt til denne reklamen kom:

Kent , Håkan Hellström, årlige bilferier til nabolandet og Fucking Åmål er fire av tingene som gjør at jeg elsker Sverige. Det svenske språket, svensk film og svensk musikk slår Norge på alle mulige punkter og jeg er sikker på at jeg om noen år blir å finne i Göteborg.

Det er dog ingenting som får meg til å ønske at jeg var svensk så mye som Sandra Beijer gjør. Sandra skriver bloggen Nio Till Fem, og jeg føler at om jeg først skal anbefale en blogg, så er det denne. La meg begynne å si at om du hater fortellinger om kjærlighet, om knuste tenåringshjerter og omkvelder med røyk og alkohol (hun får visst mye refs fra lesere fordi hun poster bilder av seg selv og andre med en sigarett i munnen), så er nok ikke dette bloggen for deg. Sandra skriver nemlig ofte om opplevelser fra tenårene, og dette, i tillegg til at hun poster fortellinger og bilder fra livet hennes nå som hun er 24, får meg til å fundere på om jeg noen gang kan komme til å oppleve like mye, besøke like mange plasser og rett og slett bare nyte livet like mye som hun ser ut til å gjøre.

Selv har jeg lest samtlige av blogginnlegge på hennes best of-liste  flere ganger, og hennes blogg er den eneste bloggen jeg faktisk må sjekke daglig. Med fine bilder, fine antrekk og fine historier, er dette definitivt min favorittblogg.

Alle som har prøvd en del svarte øyenskygger vet at det å finne en som faktisk er svart, og ikke grå er vanskelig. Alle som er like ofte inne på cubus som meg vet at Isadora har kommet med noen nye øyenskyggepaletter. Selv har jeg siklet etter paletten kalt matte chocolate med 5 forskjellige nyanser av brunt. Dog har jeg ikke tatt meg råd til å kjøpe den ennå. På Cubus i dag oppdaget jeg at Isadora har ennå en palett jeg ennå ikke har sett; Smoky Eyes. Jeg prøvde svartfargen på hånda, og ble overrasket over hvor svart den var, og hvor godt den satt. Derfor har jeg et nytt produkt i sminkesamlingen min nå:

Kanskje er jeg bare overtrøtt, kanskje har jeg sett for mange episoder av America's Next Top Model. Jeg lo i hvertfall så jeg gråt av denne lille videoen her:

Jeg leste i denne månedens Coop - et blad for ansatte og tillitsvalgte i coop-kjeden, i en av pausene på jobb her om dagen, da jeg kom over dette:

Jeg er neppe den eneste i dette herrens land som har tilbragt til sammen timesvis på Sephora.com og laget ønskeliste. Derfor er det synd og skam at de ikke shipper til Norge. Hva gjør vi med det? Jo, vi finner andre alternativer:

Strawberrynet: Alle har vel hørt om Strawberrynet? Siden er billig, og har mange gode tilbud. Dog synes jeg at utvalget er ganske dårlig, og de gangene jeg har vært ute etter noe spesielt har jeg ikke funnet det her. Halvparten av merkene de selger har jeg knapt hørt om, så om du liker å prøve ut nye ting er dette definitivt en bra side for deg.
Look Fantastic: Dette er ennå en side med mange, for meg, ukjente merker. Kanskje kommer det av at jeg bor i en by med minimalt med gode sminkebutikker, eller bare at produktene ikke er helt store i Norge. Prisene er ikke ille, og de byr på mange spennende produkter som jeg kunne tenke meg. Også har de masse tilbud av typen "Get this free when buying 2 products" osv. Så blant annet et børstesett fra Maybelline og et sett med leppestifter fra Elisabeth Arden som du kunne få gratis. Ikke verst!

Beauty Bay: En av mine favorittsider så langt. Selger mange produkter fra blant annet Too Faced, Urban Decay og OPI. Siden har mange merker, majoriteten av de slike jeg aldri har hørt om, og for en som meg som elsker å prøve ut ny sminke, er dette den perfekte plassen å begynne. I motsetning til Strawberrynet som stort sett kun har to-tre produkter under hvert merke har Beauty Bay flere produkter å velge i mellom.

Feel Unique: Dette er uten tvil min favorittside. Produkter som i Norge er ganske dyre, selges her mye billigere, og her refunderer de tollutgifter. I tillegg til dette koster frakten ingenting! Slett ikke verst. Ennå bedre blir det når du besøker siden og ser at mascaraer som i Norge koster 270 NOK selges for 175,-. Perfekt hvis du ønsker å prøve ut sminke som er litt i dyreste laget. Selv skal jeg bestille Diorshow Mascara så snart jeg får lønning.

HQhair: Dette er en side med veldig stort utvalg av hårprodukter, men jeg tar den med da det er den eneste av de nevnte sidene som selger merket Nars. Et merke jeg aldri har fått prøvd, men har ønsket lenge og har hørt mye bra om. Utenom det har de mye av de samme som Look Fantastic tilbyr og prisene ligger på omtrent det samme.

Nå skal det sies at jeg ikke har bestilt fra noen av disse sidene (ennå), og kan verken garantere rask eller plettfri levering. Alle sidene virker dog svært troverdige, og jeg har planer om å bestille fra samtlige så snart jeg får penger. Om bestillingene ikke dukker opp, eller om jeg opplever noe annet uheldig med sidene vil jeg garantert skrive om det. Kanskje noen der ute allerede har bestilt fra noen av disse, og sitter igjen med positive eller negative opplevelser? Fortell! Jeg er svært nysjerrig!

Som dere kanskje har skjønt fra tidligere innlegg, så elsker jeg internettsider som gjør narr av dumme mennesker, mennesker som dummer seg ut, og mennesker som blir eid. Nå har jeg funnet ennå en slik side. Den er helt ny ennå, så det er ikke mange sidene med humor ennå, men jeg håper og tror at denne kan bli like suksessfull som failblog, for dette kan bli gøy!

Denne siden er dedikert til alle de idiotiske mailene, telefonbeskjedene o.l mennesker har fått. Den heter Emails from Crazy People, og du finner den her.

Her har du min favoritt til nå. Den lo jeg høyt og lenge av.

Har du en teit mail liggende i din innboks? Send den inn!

På Søndag så jeg Harry Potter and the Half-Blood Prince. Mens jeg satt i kinosalen var jeg ikke superimponert, men jeg skal innrømme at jeg i ettertid har kommet fram til at den egentlig var ganske bra. Dårlige vitser og til tidlig kvalmt dårlig skuespill til tross. Det som derimot skremmer meg litt var min reaksjon på Dødseterene. Jeg elsket de! De var så onde, men fortsatt så utrolig kul! Jeg aner ikke hvor dette kommer fra. Alt jeg vet er at jeg kommer til å heie, sannsynligvis noe forgjeves, på Bellatrix Lestrange i neste film!

Underhold meg. Link til en morsom video på youtube eller noe! KOM IGJEN!

For litt over et år siden fikk en av kattene mine et kull med kattunger. En av kattungene var svært spesiell. Hodet dens var kjempestort og øynene var rare. Dette gjorde bare at jeg elsket denne kattungen mer enn noe annet. Det viste seg at katten hadde vannhode og at den på toppen av det hele var blind. Veterinæren mente at det beste ville være å avlive henne, og det gjorde de.
Bildet hentet jeg fra denne bloggen. Her kan du lese om Melvin, se hysterisk morsomme bilder av en nyvasket Melvin, og rett og slett kose deg glugg i hjel. Det gjør i hvertfall jeg!

Når det kommer til So you Think you can dance er det to ting jeg virkelig elsker: Alle deltkarene fra sesong 2 (spesielt one certain Travis Wall) og Wade Robson. Hva er vel bedre enn Martha, Heidi, Travis og Benji i en koreografi fra sesong 2, sammen med Wade Robson:

I dag gjorde jeg noe veldig galt. Jeg fornekter ingenting. Jeg vet at det jeg gjorde var galt og alt jeg søker er tilgivelse. Om det jeg har gjort er utilgivelig gir jeg alle nå sjansen til å slette meg fra vennelista si på facebook, nettby, blogg.no eller de hundrevis av plassene jeg har bruker. Dere får fjerne linken min på bloggen deres. Jeg gir dere med andre ord muligheten til å kutte meg ut av livet deres.Noen har kanskje ventet på denne muligheten? Nå er den her. La meg forklare hva jeg har gjort:

For å begynne fortellingen må vi tilbake til fredag morgen. Jeg skulle på jobb, og klokken 10.30 var jeg ut døren kun iført en skjorte og jobbukse (sko hadde jeg selvfølgelig også på meg). Det var overskyet og jeg fant ut at jeg ikke trengte å ha på meg jakke fordi det var så utrolig varmt ute. Herlig! 9 timer senere, klokken 19.30 hadde jeg bare en halvtime igjen før butikken stengte, og jeg oppdaget at de fleste kundene hadde på seg regnjakke. Dryppende våte regnjakker. Det hadde selvfølgelig begynt å regne, og jeg kunne ikke hentes på jobb. Dermed var det ut i regnet i nevnte skjorte og bukse (og sko). Buksen min er alt for lang og jeg har derfor ødelagt den nede i beina. Biter av avrevne buksedeler henger hit og dit, og disse bitene var i full bevegelse der jeg trasket i søle for å komme meg hjem. Dette førte til dråper med regn og sand oppover buksebenet mitt, over kneet. Jeg kunne med andre ord ikke gjøre annet enn å henge buksa til tørk med en gang jeg kom hjem og håpe på det beste. Når jeg våknet var den fortsatt fuktig. Ikke bare det, den var kjempeskitten, og kunne absolutt ikke brukes på jobb i dag.

Jeg måtte altså finne en annen bukse å bruke på jobb i dag, og jeg gikk for den svarte dressbuksen min. Den er litt for lang, da jeg la den opp mens jeg hadde høye hæler på meg. Jeg ønsker ikke å gå i stiletthæler på jobb, og eneste løsning på problemet var å stappe buksa nedi sokkene mens jeg gikk til jobb. Jeg vil ikke ødelegge beina på den eneste fine buksa jeg har, og jeg føler meg heller som en tulling i 20 min, enn å måtte kjøpe ennå en ny bukse. Jeg følte meg som sagt som en ordentlig tulling. Hver gang en bil kjørte forbi så jeg inn på de som satt i den for å se om de pekte på buksebena mine og lo. De gjorde ikke det, men jeg er sikker på at de tenkte sitt om det. Også når jeg skulle hjem måtte jeg foreta samme operasjon for å unngå ødelagte bukseben. Stakkars meg.

Jeg orket ikke skifte før jeg skulle på prix en tur, så jeg gikk for en like stygg, men noe mer nøytral look da. Jeg hadde strekk rundt ankelen. Jeg føler meg skitten. SKITTEN SIER JEG!! SKITTEN!!!

Det er utrolig små ting som skal til for å glede meg når jeg er på jobb. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men jeg har tre teorier. Den ene er at jeg, med en gang jeg setter meg bak kassa, får en syk trang til å le, og derfor leter høyt og lavt etter noe morsomt som jeg kan kose meg med. Teori nr. to går ut på at atmosfæren på jobb går rett i hodet på meg og at jeg får en helt annen idé om hva som er morsomt. Den tredje er at jeg har det så sykt morsomt på jobb og at jeg ler av alt fordi det rett og slett bare er sykt morsomt å være der. Jeg velger å tro at det er den siste.

Uansett, det jeg skulle skrive om i dag er morsomme sifre. Når kunder handler en masse varer, er det alltid ekstra morsomt når disse tingene skjer:

• Summen faller på 100, 300 og andre runde tall. Spesielt morsomt når tallene er store. Som 3000 o.l
• Kunden handler for 123. En gang hendte det faktisk at noen handlet for 123,45. Jeg ville dø av glede, men innså til min fortvilelse at summen ble omgjort til 123,50. Ikke like gøy.
• Når alle tallene er like. En gang husker jeg at summen endte på 666,66,-. Jeg ble kjempeglad, og den eneste responsen jeg fikk var "Kult". KJEDELIG FYR.

Dette er vel ting som alle skjønner. Det er dog noen tall som sikkert er vanskeligere for andre å forstå at jeg liker så godt. Vi har blant annet 505. I dag handlet en kunde for 305. Hun ba om å ta ut 200,- og plutselig hadde summen havnet på nettopp 505. Hvorfor? Jo derfor: